Hvem kan bli vertsfamilie?

Dere trenger ikke å være en bestemt type familie. Enslige, par og familier med eller uten barn kan være aktuelle som vertsfamilier. Noen har små barn, andre har tenåringer, og noen har barn som allerede har flyttet hjemmefra.

Spørsmålet er derfor ikke om dere ligner på en «typisk vertsfamilie», men om dere har plass, tid og overskudd til å dele hjemmet med en ungdom. Snakk sammen om avgjørelsen, slik at alle som bor hjemme får sagt hva de gleder seg til og hva de er usikre på.

Både byer og mindre steder kan være aktuelle. Skoleplass og en gjennomførbar skolevei må også være på plass. FRAM hjelper med å avklare mulighetene der dere bor.

Det er hverdagen deres eleven skal bli en del av

Se for dere en helt vanlig tirsdag. Noen kommer sent fra jobb, middagen skal på bordet, og etterpå er det lekser, trening eller en rolig kveld hjemme. Som vertsfamilie trenger dere ikke å bytte ut denne hverdagen med et aktivitetsprogram. Inviter heller eleven inn i det som allerede skjer.

Det kan være å lage middag sammen, gå en tur, se en serie eller bli med på besøk til besteforeldre. Kanskje kan eleven vise dere hvordan en favorittrett hjemmefra lages? Slike små initiativer gir dere noe å gjøre sammen, uten at alt må være stort eller nytt.

La det være plass til både fellesskap og alenetid. Eleven skal også få mulighet til å bli kjent med jevnaldrende og finne egne interesser i nærmiljøet. Dere trenger ikke å være elevens eneste sosiale holdepunkt.

Et familiemedlem – med både plass og ansvar

Å inkludere noen handler også om å forklare hvordan hjemmet fungerer. Når spiser dere middag? Hvordan gir man beskjed dersom man blir forsinket? Hvem rydder kjøkkenet, og hva gjør dere sammen i helgene?

Ta disse samtalene tidlig, og vær konkrete. «Her setter alle inn sin egen tallerken i oppvaskmaskinen» er lettere å forstå enn «her forventer vi at alle bidrar». Inviter også eleven til å fortelle om sine vaner og stille spørsmål.

Eleven skal ikke ha særbehandling som gjest gjennom hele oppholdet. Det er naturlig å avtale alderspassende oppgaver og forvente at familiens regler respekteres. Samtidig trenger en ny ungdom tid og veiledning for å finne sin plass hos dere.

Hva er en velkomstfamilie?

En velkomstfamilie tar imot en utvekslingselev den første tiden i Norge, fremfor å være vertsfamilie for hele oppholdet. Dere gir eleven et sted å lande og hjelp til å bli kjent med skolen og hverdagen i et nytt land.

Dette kan være aktuelt når dere kan åpne hjemmet for en kortere periode. Snakk med FRAM om hvor lenge dere har mulighet til å ta imot en elev, og hvordan overgangen til neste familie skal planlegges. Også et kort opphold trenger tydelige rammer og forutsigbarhet for alle.

Hva skjer når noe blir vanskelig?

Det å bo sammen med noen nye kan også by på utfordringer. Hjemlengsel, språkforskjeller og ulike forventninger til familielivet kan gjøre starten krevende. Ikke legg til grunn at dere forstår hverandre bare fordi ingen har sagt noe annet.

Sett gjerne av en liten prat innimellom: Hva fungerer fint? Er det noe som er uklart? Er det noe dere ønsker å gjøre annerledes? Gi rom for ærlige svar, også når svaret ikke er det dere håpet på.

Utvekslingen går begge veier

Hva vil dere selv være nysgjerrige på? Hvordan skoledagen ser ut i elevens hjemland? Hvilke høytider familien feirer, eller hva ungdommer der gjør på fritiden? Still spørsmål, og la eleven få være den som forklarer og viser frem.

Hvordan kommer dere i gang?

Begynn med å fortelle oss litt om dere selv og hverdagen deres. Hva liker dere å gjøre, og hvor lenge kan dere ta imot en elev? Dere kan også bli kjent med elevene på nettsiden vår. Vertsfamilien er med på å velge elev, og FRAM hjelper dere med å vurdere hvem som kan passe inn hos dere.

Dere trenger ikke å ha bestemt dere for å ta kontakt. En uforpliktende samtale er en anledning til å stille spørsmål og finne ut hva rollen innebærer for akkurat deres familie.