Beverly i Frankrike

Jeg har vært i Frankrike i litt over 10 uker. Det er utrolig merkelig å faktisk være her. I over et år var det planen, men nå er jeg midt i det, og det føles helt uekte. Hver dag er fylt med nye opplevelser og det er noe helt annet enn det jeg er vant med fra Norge.

En annerledes skolehverdag

Jeg går på en offentlig fransk skole, hvor skoledagene ofte varer til kl 18. Klassen jeg går i heter “Terminale” og er siste året på videregående. Alle elevene skal derfor ha eksamen, eller det de kaller “Le Baccalaureat”. De fleste tar derfor skolen veldig seriøst.

Det er mye lekser og alle fagene er på fransk, utenom engelskfaget jeg selv valgte. Skolen starter som regel kl 08.00 og varer til 16 eller 18 mesteparten av tiden. Onsdag er de fleste, hvis ikke alle, ferdig på skolen kl 12.00. Mange har fritidsaktiviteter som ofte er på onsdag eller lørdag. I kantinen på skolen kan man få forrett, hovedrett og dessert, og maten er alltid svært variert fra dag til dag. Stereotypen om franskmenn og baguetter, er veldig riktig. De har baguett til nesten hvert måltid, selv pizza og lignende.

Vennskap

For meg var det ikke veldig vanskelig å få venner. Det avhenger selvfølgelig fra person til person, men det hjalp veldig at alle var utrolig hyggelige fra begynnelsen. Utvekslingsstudenter virker interessante fordi du er fra et annet land og de fleste har lyst til å bli kjent med deg. Da er det bare opp til deg å faktisk gå til personer og starte en samtale. For meg, ble jeg tiltrukket til alle som snakket engelsk fordi jeg selv snakket veldig lite fransk. Akkurat nå er det et lite problem fordi det har blitt en normal å snakke engelsk med vertsfaren min, men også venner på skolen. For deg som skal på utveksling til et land med et nytt språk du gjerne vil lære, anbefaler jeg på det sterkeste og blåse litt i engelsk, og heller bare snakke det nye språket selv om du ikke kan det.

Est-ce que tu parles français?

For meg er språket min største frustrasjon. Det er det vanskeligste med å være i Frankrike fordi det forhindrer meg i å uttrykke meg selv slik jeg gjerne vil. Humor er veldig vanskelig på et annet språk og jeg savner å forstå når lærere er morsomme i undervisningen. Det er utrolig slitsomt å høre fransk hele tiden og bare forså 40% av det som blir sagt. Når jeg hører norsk blir jeg glad og jeg merker hvor mye jeg savner det – det er så utrolig lett i forhold. Før jeg kom til Frankrike tenkte jeg at jeg kom til å lære fransk i løpet av den først måneden, men sånn var det altså ikke. Jeg hadde for høye forhåpninger og tålmodigheten min var liten. Jeg ser at det tar mye lenger tid å lære et språk på et nivå hvor man kan ha en samtale som går i ett med fin flyt osv.

En vertsfamilie for livet

Vertsfamilien er utrolig hyggelig, forståelsesfulle og tålmodige når det kommer til min progress med det franske språket. De har tatt meg inn som en datter, og jeg føler at jeg kan være meg selv rundt dem. Det er ikke rart for meg å forsyne meg av mat eller lignende. Vi har mange av de samme verdiene og det går derfor veldig på skinner. De har introdusert meg til deres familie og det gjør at jeg føler meg enda mer som en del av familien. De er interessert i den norske kulturen, så jeg forteller ofte om Norge og lager også norske middagsretter. Det viktigste når det kommer til vertsfamilien er å være ærlig med dem, og å alltid prøve å kommunisere. Fortell dem når du føler på hjemlengsel og ikke nøl med å stille spørsmål.